Neida, vi er ikke døde, selv om Siri mener hun var døden nær for noen dager siden (mer om det senere). Har bare ikke hatt tid/ork/mulighet til å blogge. Siden sist har det skjedd så mangt. Blant annet har vi vært på agilitykurs i Follo BHK med Thomas Thiesen som instruktør. Det ble et lærerikt kurs hvor jeg fikk øvd mye mer på føring, og ikke minst lært at det ikke er rart hunden løper ved siden av deg når man løper med ballen i hånda på en fremadsending (at jeg aldri lærer). Helgen ble nytt i stekende sol, så det var virkelig deilig. Får vel også nevne at vi ikke har vært på en eneste trening siden kurset. Har i grunn ikke trent noen ting på veldig lenge, litt grunnet jobb og litt grunnet mye fokus på det fysiske.
Andre helgen i juni, fra torsdag til mandag ble tilbragt i fjellet, med den lenge planlagte hytte til hytte turen med Tina og Ida, og de firbente. Det ble en helg med mye variert vær: Regn, haggel, knallsol og snø, med andre ord hva man kan forvente i fjellet tidlig i juni. Ble en fin tur for det meste, men unntak av en grusom tur gjennom skog (vi skulle jo på FJELLET) i øspøsende regn. Heldigvis fikk vi fint vær på turen til Sigridsbu som var det vakreste. Turen endte på Bolkesjø Hotell, hvor en bedre middag, dusj og vin ble nytt til sitt fulle! Hundene koste seg, men unntak av at det til tider ble litt for mye for yngstemann.
Siden vi kom hjem har jeg jobbet nesten hverdag og Inea har trimmet i form av sykling på kveldstid og turer på hytta ved sjøen og i skrivende stund på fjellet. Så over til min nærdøden opplevelse:
Det var en helt ordinær dag på Tam Alna, Siri skulle være sin første dag på smådyr og alt så ut til å gå fint. Helt til hun skulle ta ut et hamster (i grunn noen ufyselige dyr) som i øyeblikket senere bet henne slik at hun trakk til seg hånden og knuste hele glasset på buret. Jaja, tenkte Siri og plukket opp (u)dyret. Hun ser deretter ned på sin egen arm og ser et vakkert og sprikende kutt. Hysteriet er løs. For en som ikke tåler synet av blod og åpene sår ble dette for mye. Det endte med ramaskrik gjennom hele butikken, så kundene skvatt til alle kanter. Tilbake stod en forbauset Anette som forbannet at dette måtte skje 10 minutter før hun var ferdig på jobben (dette måtte da bety overtid). Den skadede satt hyperventilerende på bakrommet og ventet på at hun skulle blø i hjel/bli kjørt til legevakten. Det hele resulterte i fire sting, samt en stivkrampesprøyte i baken. Så nå er det bare å synes ulidelig synd på seg selv. Regner også med å få et knippe sympatikommentarer her i bloggen, hvis ikke hadde jeg ikke beskrevet det like levende og over så stor del av dette innlegget. På forhånd takk!
Siri (på tross av nær-døden-opplevelsen)
